Vingård og Byen Cavtat, Croatia

Idag reiste jeg på tur til en Vingård i Kroatia sammen med flere folk på instituttet. Halv 4 satt vi i bussen og var på vei til grensen. etter ca 2-3 km så vi køen mellom grensene begynte, og vi visste at dette ville ta 2 timer minst! Buss nummer 1 snudde, og vi lurte alle på hva som skjedde. Da vår buss snudde også så sier Tanja over callingen at vi skulle ta fjellgrensen over i stedet. Selvom det ikke er lov med busser eller minibusser (Som vi kjørte) over den grensen, så ville lederene prøve uansett. En svingete og krunglete smal vei oppover i fjellet bar det, men vi fikk en veldig god utsikt derfra selvom veien absolutt ikke var optimal. Vi slapp heldigvis gjennom begge grense postene med Minibussen og en anspendt forsamling kunne puste lettet ut. Det vi ikke visste var at rett etter den Kroatsiske grensen var at der var det slutt på asfalten. Veien var nemlig under utbygging, og for en heisa tur det var. Jeg satt selvfølgelig bakerst så jeg fikk virkelig gynga innvollene skikkelig.

Etter 20 min fra grensen ankom vi Vingården. Her skulle vi smake på 4 forskjellige viner, 2 hvite og 2 røde, pluss spise ost og loff. osten smakte drit, og for å være ærlig så var ikke vinene som var satt frem i min smak. Hvitvin 1 var ok, hvitvin 2 var så sur og sterk at jeg klarte nesten ikke drikke den. Rødhvin 1 var så som så, men den klarte jeg ikke hive den nedpå med vilje, så jeg fikk ikke smakt på rødvin 2. Aner ikke om eieren ble skuffa for at jeg ikke klarte å drikke opp rødvin glasset, men jeg fikk den ikke ned.

Vingården i seg selv var en liten og koselig vingård som var drivd av samme familien i over 100 år. De hadde 7 hektar med druer, de dyrket 3 sorter selv også hadde de 2 sorter inport druer som de lagde vin av. Vinene ble lagret i store tretønner, og lagret over tid. Denne vingården har ikke exportert sin vin til andre steder enn i Kroatia, men får bare kjøpt demmes vin hos dem selv, i Dubrovnik eller i Zagreb (hovedstaden). Jeg kjøpte ikke med meg en flaske, for jeg de falt ikke i min smak, men mange andre kjøpte vin derfra. Vinene lå i middels til "dyr" pris, i allefall når man tenker på hvor gjerrige vi nordmenn egentlig er. Den billigste flasken kostet 10 euro, og derfra steg prisen. Jo lengre de ligger, jo dyrere blir dem. Disse vinene har også en alkohol % på alt fra 14.5% og opp over 16/17%.

Etter vinsmaking og fortellinger om hvor alle druene kom fra og hvordan vinene ble laget, så var vi på veien igjen. Nå skulle vi til turist byen Cavtat som ligger helt nede ved sjøen i Kroatia, ikke lagt fra Dubrovnic. Cavtat er en nydelig liten havne by som satser på turisme. Man kunne følge bryggene rundt hele byen og vi gikk å kikket på alle båtene, og vi kom over en diger båt! Etter å ha tatt bilder, glodd på båter og skravlet, gikk vi for å ta noe å drikke på en cafe. nesten alle bestile øl mens jeg nøyet meg med en farris, jeg liker ikke den inderlige ølstanken på andre folk og vil ikke lukte det selv heller. Det osa øl lukt etterhvert, men hva skal man forvente når man sitter i en klynge med 7 andre og anne rundt deg drekker øl? Etter vi var ferdige så tuslet vi bortover havnen igjen og glodde inn i alle små butikker, og DER fikk jeg øye på noe jeg hadde vært på jakt etter, nemlig en "skulptur" butikk. En butikk med masse figurer i alle størrelser form og "farger". Jeg ville ha en ny delfin skulptur til samlingen min, og valgte en som var lagd av Lava stein. Den er så nydelig, blir fin på hylla mi og mamma kommer til å bli så grønn av misunnelse! Min Lava Stein!

Vi fant oss en veldig fin resturant som vi skulle spise på, og de hadde nydelig mat. vedsiden av oss fant vi fort ut at det satt rikinger, for de bestile østers, hummer og masse andre delikatesser som var i prisklasse vi kunne drømme om, selvom Bjørnar tøysa med at han ville ha hummer til dessert.
Etter middagen skjedde det ikke så mye, vi ble sittende å skravle og drike mens vi ventet på at tiden skulle fly og det var på tide å gå tilbake til bussen.

En utrolig fin tur, med gode minner!