Fredag den 10. Aug reiste vi på gruppetur til Dubrovnik i Croatia. En utrolig nydelig by og vi skulle inn i "Gamle Byen" som var dekket av en 25m høy Mur.Byen ble grunlagt i år 639 og har holdt sin tradisjonelle look selom tiden har gått. Nesten hele byen brant ned en gang, men ble bygget opp igjen på samme vis som tidligere for å beholde den gamle stilen. Når de bygde opp igjen ble det sakt at " de som bygde sine hus i mur ville få lov til å ha brenneri i kjelleren, mens dem som bygde i treverk måtte kjøpe sprit i butikken". Dette ble gjort for å forhindre at branner utviklet seg, som det hadde gjort tidligere.
Jeg hadde gruppert meg med Christi og noen andre damer, og vi begynte å gå nedover hovedgaten. Jeg hadde hjerte litt i halsen, for jeg hadde ingen anelse om at vi skulle inn i gamlebyen, og inn blandt høye murer. Vaneligvis når jeg går inn i sånne turist steder som dette, hvor det er mange selgere som skal dra meg inn i butikker, så går jeg i sjokk. Dette skjer med meg pga noe som skjedde i Tunisia når jeg var 14.
Men til min store glede var det helt anderledes enn andre "gamlebyer" full av turisme som jeg har vært borti før. Greit det var utrolig mange mennesker, men selgerene sto ikke på gaten og dro folk inn, det var en helt annen ro til tross for mengden, som gjorde at jeg raskt slappet av igjen.
Jeg betalte sist og han står og prøver å finne ut hva jeg skulle betale, og jeg sier "jeg skal betale 105kuna". (Kuna valutaen som de bruker i Croatia er samme som den norske krona)
Han bladde frem og tilbake også sier han til meg " Servis er ikke inkludert i prisen!"
Jeg bare kikket på han og jeg tror munnen mmin datt, jeg hadde planer om å tipse jeg, men når han står å blir irritert fordi han enda ikke har fått tips og han sier sånn til kunden føre jeg får betalt, så blir jeg meget grim. Jeg tok i mot pengene mine og smalt en femmer på bordet og sa "her har du tipsen fra meg, jeg tipser ikke for alle de andre!".Utrolig nok hadde han prøvd å lure 2 av de andre damene og tatt dobbel betaling for hun enes Nachos. Sikkert for å sikre seg tips, for vi trodde jo på han. Men hun ene damen gikk tilbake og var mektig irritert og får ordnet opp. Kelneren så ikke blid ut i det hele tatt, men makan til frekk fyr. Christi hadde visst hatt en dårlig opplevelse med han når hun sa ifra hvor dårlig doene så ut, og han hadde sakt at det hadde jo ikke han noe med. Så Christi sa bare at han fikk gå å si ifra til de som hadde noe med det å gjøre da, for sånn kunne det ikke se ut. Jeg var ikke på de doene, og takk for det.
Etter vi hadde spist så gikk vi og kikket i butikker, tok bilder og pratet enda mer. Vi gikk gjennom en buegang og kom ned på kaia. Det var en nydelig liten kai, med Sjømat-resturanter langs murveggen. Rett på innsiden av buegangen sto det en bod med masse rart i, og der fikk jeg se en liten "maske" til å henge på kjøleskapet. Når jeg så den så tenkte jeg med en gang på mamma, og kjøpte den med det samme. Christi hadde også sett seg ut noe fint der, men den var for sjør til å blir fraktet i bagasjen, så hun kjøpte den ikke. Litt synd egentlig, for jeg så at hun virkelig likte det hun så.Vi fortsatte bortover kaia og glodde på båter, resturanter og fler boder med masse fine ting i. Christi ble sittende fast i en glassmaker bod, hvor det var så mye utrolig fint av glass i og hun ble helt forelsket.
Plutselig hører vi en kjempehøy plystrelyd og halve gjengen snur jeg i retning lyden. Og selvfølgelig så var det gutte gjengen med Bjørnar, Rolf og de andre som plystra på oss. Så vi snudde oss og gruppa opp med dem. De hadde funnet en veldig fin resturant som de skulle spise på litt senere, og lurte på om vi ville være med, og det ville vi selvfølgelig. Når vi gikk tilbake så gikk vi mellom noen nye smågater med butikker, Karin og jeg for inn i en smykke butikk for å glo. Karin fant seg et fint anheng som passet henne så perfekt, mens jeg fant en utrolig fin gave til Marion. Det var jo selfølgelig andre ting enn smykker inni der også, og jeg tror og håper at Marion blir fornøyd.
Etter å ha glodd i "leather store" og andre små turistbutikker, så ble plutselig gjengen borte fra Christi og meg. Vi leta og leta men fant dem ingen steder. Tilslutt ble vi gående å glo i flere butikker, og jeg fant noen nydelige Stearin Kreasjoner til Mamma, og en liten en til megselv. Jeg fant også en "Maske og Bok" butikk, og de hadde så mange nydelige masker, men de var så dyre! Ellers hadde jeg vel kjøpt et par til meg og mamma. Når vi var inni butikken så sier jeg til Christi, "Dette er sånn mamma syndrom, jeg har arvet det av muttern. Noen syns disse er drit fine og andre syns de er creepy". Christi ser litt på maske og så på meg og sier, " jeg heller litt over på creepy siden". Jeg kunne ikke annet enn å flire, og gikk kjappt ut av butikken. Når vi kom ut så traff vi på 3 andre damer, og vi slo følge med dem.
Vi bestemte oss for å sitte på en resturant for å ta en øl, eller i mitt tilfelle Cola Zero, og italiensk is. Isen var så utrolig nydelig, aldri spist en bedre is noen gang så jeg koste livet av meg, selvom ryggen holdt på drepe meg. Etter vi hadde sittet der i en stund å prata og delt litt sladder, så hørte vi stemmene til den andre norske gjengen. De kom ut fra et lite smug, ikke rart at vi ikke fant dem. Vi hadde jo aldri tenkt på å gå inn i det smuget. Men vi hadde det koselig uansett.
På vei tilbake til bussen så gikk vi innom en turist butikk og der fant jeg endelig likør flasker med Dubrovnic, Croatia skrevet på flasken. Så nå blir det endelig likør hylle, med likører fra plasser jeg besøker hjemme i leiligheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar