Uke 1 Igalo, Montenegro.

Nå har jeg vært her i Igalo i litt over en uke. Det har vært en uke hvor det både har skjedd ting og vært veldig kjedelig.

Etter bare 4 dager på Senteret så klarte jeg å få Kneet mitt skikkelig ut av ledd, jeg går fortsatt på krykker, men klarer å få til ting innimellom. Iallefall er jeg tilbake på normal behandling igjen, så da er jeg fornøyd. På tirsdagen snek jeg meg ut med Tove og Xenia på shopping.fikk kjøpt noen gode "helse" sandaler, og en David Jones veske. Jeg gav 40euro stk, og nå ligger 40 euro rett under 300kr. Sjekket prisen på samme vesken hjemme i norge, der kostet den litt over 800kr, så jeg er veldig fornøyd. tror det er lenge siden jeg har hatt skikkelig merke, og kvalitetsveske. Skal kjøpe en til i sort, men akkurat nå har jeg bare en i hvit.

Folkene og legene her på senteret er egentlig veldig flinke, men legen jeg har fått forstår ikke hvor stor del fibromyalgien påvirker kroppen og leddgikten min.Hun bare sier: Det hjelper bare fysisk aktivitet, det hjelper bare fysisk aktivitert. Jeg prøvde å få henne til å forstå at JA fysisk aktivitert er selvfølgelig det beste, jeg VIL trene og jeg VIL bli bedre, MEN ryggen min må også få Passiv behandlinging, for å følge med! Når jeg bare gjør fysiske ting, noe jeg er glad i, så stivnet musklene i ryggen min og lager bare bråk, men dette vil ikke den legen forstå. Hun sier bare: Jamen MR provene dine er fine, Jada sier jeg, de er det, for MUSKLER vises ikke sånn på MR.... Hele opplegget rundt ryggen min i fjor høst var en stor kræsj mellom muskler og ledd, og jeg sliter enda med å få Fibromyalgien til å roe seg ned og ikke prøve å ta vare på leddene i ryggen så mye som den gjør nå. Og dette er jo den største grunnen til at jeg er her! Jeg søkte meg ned hit bare forå få hjelp med ryggen. Fysisk aktivitet for å styrke muskler å ledd så kanskje musklene kan gi litt slipp på overbeskyttelsen, men da må jeg også ha den passive behandlingen ellers så er jeg tilbake der jeg var.

Tilslutt ble jeg skikkelig sinna, og fikk endelig tilbake noe av den normal behandlingen. Jeg har endelig nådd frem til fysioterapauten min, som endelig forstår hvor ting ligger etter at jeg gråt mine strie tårer hos henne når legen ikke ville forstå, og ryggen ble forverret. Hun forstår hvor mye dritt fibromyalgien kan ødelegge for noe som vaneligvis ville vært dritbra, og jeg kan endelig slappe av hos henne.

Igår, Fredag. Hadde jeg gjort litt for mye, det var den første dagen med helt normal behandling, både fysisk og passivt. Jeg merket det først da jeg nesten var ferdig og jeg satt å skulle få strøm på ryggen. Når jeg får veldig vondt, så sovner jeg, og under strømbehandlingen så klarte jeg ikke å holde meg våken. Det var veldig unormalt for det var ikke bare sånn deilig døsing. Jeg klarte ikke å holde hodet klart. Jeg vaklet opp til fysioterapauten min som kikket på meg med rykede bryn, jeg trodde jeg hadde klart å sjule det godt nok, men hun så rett gjennom meg. Jeg ville jo så gjerne gjøre mitt beste, siden hun hadde vært så snill og flink med meg frem til nå, men når jeg holdt på å svime av, da satte hun stopp på hele timen.
Jeg begynte å kaldsvette og puste veldig tungt, slet veldig med å holde humør, blikk og egentlig alt på plass. Hun hjalp meg ned til vandunkene så jeg fikk i meg vann, mens hun forhørte seg med en kollega om hva hun skulle gjøre. Jeg vet ikke hvordan jeg så ut, men dame nummer 2 var også veldig bekymret, og jeg ble litt flau. Fysio-damen min fulgte meg helt tilbake til rommet, hvor hun fikk tak i legen og sykepleier. De tok blodtrykk og puls + noen andre ting. Pulsen min var høy, ellers gikk det bra.
De ville at jeg skulle hvile mye i hele går, så jeg fikk lunjs på rommet. Selvom jeg sa ifra at jeg ville spise middag i salen, så kom de med mat til meg, og jeg bad om å få det i resturanten i stedet, orker ikke se så veldig mye av rommet, mer enn jeg trenger, har vært her inne nok allerede.
Under middagen så satte jeg meg ned med Tove, Xenia og Svein. Vi ble enige om å dra ut sammen litt senere den kvelden, sammen med noen andre folk også. Etter å ha sett Xenias geniale Bartender skills i baren, og jeg hadde tatt meg et glass hvitvin, skiftet vi og satte kursen for La Bamba! VI ble sittende å vente på de andre litt, men det tok ikke lang tid føre de kom, og vi gikk på en cafe for å skravle og drikke, mens vi ventet på at clubben skulle åpne. VI satt fra 9 til 12 og skravelt og drakk og hadde det super morro. Selvom jeg var minst i flokken kunne jeg lære de endre gutta noen drikke triks som de ikke visste om, og det gjorde så jeg følte meg litt bedre. Jeg finner Svein veldig sjarmerende, men med 5 års forskjell er jeg nok bare "ei lita jente", selvom han er veldig hyggelig og snill :)
Litt over klokken 12 så gikk vi mot La Bamba, men jeg hadde mistet så mye krefter i bena, så jeg bestemte meg for å dra tilbake. Halveeis strippekveld på La Bamba, og strippeklubb etterpå var ikke helt i min stil denne kvelden, så jeg sa god natt og reiste hjem. Idag har jeg bare ligget og slappet helt av. Vært en daffe dag, kroppen har ikke vært så fornøyd heller, så jeg håper på en god natts søvn, ble ikke mye søvn igår. Dårlig kropp og våken altfor tidlig. Imorgen blir nok bedre ja :)

Stay Tuned ;)