Vingård og Byen Cavtat, Croatia

Idag reiste jeg på tur til en Vingård i Kroatia sammen med flere folk på instituttet. Halv 4 satt vi i bussen og var på vei til grensen. etter ca 2-3 km så vi køen mellom grensene begynte, og vi visste at dette ville ta 2 timer minst! Buss nummer 1 snudde, og vi lurte alle på hva som skjedde. Da vår buss snudde også så sier Tanja over callingen at vi skulle ta fjellgrensen over i stedet. Selvom det ikke er lov med busser eller minibusser (Som vi kjørte) over den grensen, så ville lederene prøve uansett. En svingete og krunglete smal vei oppover i fjellet bar det, men vi fikk en veldig god utsikt derfra selvom veien absolutt ikke var optimal. Vi slapp heldigvis gjennom begge grense postene med Minibussen og en anspendt forsamling kunne puste lettet ut. Det vi ikke visste var at rett etter den Kroatsiske grensen var at der var det slutt på asfalten. Veien var nemlig under utbygging, og for en heisa tur det var. Jeg satt selvfølgelig bakerst så jeg fikk virkelig gynga innvollene skikkelig.

Etter 20 min fra grensen ankom vi Vingården. Her skulle vi smake på 4 forskjellige viner, 2 hvite og 2 røde, pluss spise ost og loff. osten smakte drit, og for å være ærlig så var ikke vinene som var satt frem i min smak. Hvitvin 1 var ok, hvitvin 2 var så sur og sterk at jeg klarte nesten ikke drikke den. Rødhvin 1 var så som så, men den klarte jeg ikke hive den nedpå med vilje, så jeg fikk ikke smakt på rødvin 2. Aner ikke om eieren ble skuffa for at jeg ikke klarte å drikke opp rødvin glasset, men jeg fikk den ikke ned.

Vingården i seg selv var en liten og koselig vingård som var drivd av samme familien i over 100 år. De hadde 7 hektar med druer, de dyrket 3 sorter selv også hadde de 2 sorter inport druer som de lagde vin av. Vinene ble lagret i store tretønner, og lagret over tid. Denne vingården har ikke exportert sin vin til andre steder enn i Kroatia, men får bare kjøpt demmes vin hos dem selv, i Dubrovnik eller i Zagreb (hovedstaden). Jeg kjøpte ikke med meg en flaske, for jeg de falt ikke i min smak, men mange andre kjøpte vin derfra. Vinene lå i middels til "dyr" pris, i allefall når man tenker på hvor gjerrige vi nordmenn egentlig er. Den billigste flasken kostet 10 euro, og derfra steg prisen. Jo lengre de ligger, jo dyrere blir dem. Disse vinene har også en alkohol % på alt fra 14.5% og opp over 16/17%.

Etter vinsmaking og fortellinger om hvor alle druene kom fra og hvordan vinene ble laget, så var vi på veien igjen. Nå skulle vi til turist byen Cavtat som ligger helt nede ved sjøen i Kroatia, ikke lagt fra Dubrovnic. Cavtat er en nydelig liten havne by som satser på turisme. Man kunne følge bryggene rundt hele byen og vi gikk å kikket på alle båtene, og vi kom over en diger båt! Etter å ha tatt bilder, glodd på båter og skravlet, gikk vi for å ta noe å drikke på en cafe. nesten alle bestile øl mens jeg nøyet meg med en farris, jeg liker ikke den inderlige ølstanken på andre folk og vil ikke lukte det selv heller. Det osa øl lukt etterhvert, men hva skal man forvente når man sitter i en klynge med 7 andre og anne rundt deg drekker øl? Etter vi var ferdige så tuslet vi bortover havnen igjen og glodde inn i alle små butikker, og DER fikk jeg øye på noe jeg hadde vært på jakt etter, nemlig en "skulptur" butikk. En butikk med masse figurer i alle størrelser form og "farger". Jeg ville ha en ny delfin skulptur til samlingen min, og valgte en som var lagd av Lava stein. Den er så nydelig, blir fin på hylla mi og mamma kommer til å bli så grønn av misunnelse! Min Lava Stein!

Vi fant oss en veldig fin resturant som vi skulle spise på, og de hadde nydelig mat. vedsiden av oss fant vi fort ut at det satt rikinger, for de bestile østers, hummer og masse andre delikatesser som var i prisklasse vi kunne drømme om, selvom Bjørnar tøysa med at han ville ha hummer til dessert.
Etter middagen skjedde det ikke så mye, vi ble sittende å skravle og drike mens vi ventet på at tiden skulle fly og det var på tide å gå tilbake til bussen.

En utrolig fin tur, med gode minner!

Deilig på Stranden!

Etter behandling idag så gikk jeg på stranda med Sven og Tobias. MEd gnagesår på bena og hovne føtter jumpa jeg meg ned på stranden sammen med gutta, og jeg angrer ikke ett sekund. Vi gikk til et sted som hadde solsenger på en brygge, og det var veldig deilig for da slapp jeg å gå så mye ut og inn av vannet, kunne bare hoppi uti, og klatre opp igjen. Vannet var nydelig og det er så deilig å få bada i sjøen igjen!
Sven snakket med Tobias om å kjøre vannskuter, og lurte på om jeg ville være med, selvfølgelig ville jeg det! Plutselig ser vi Xenia komme mot oss, og hun slo seg ned sammen med oss. Xenia ville ikke være med å kjøre vannskuter, uansett hvor mye jeg prøvde å overtale henne, men hun syns sånne ting er farlig. Vi tusla bort til vannskuter folk, men de hadde plutselig skrudd opp prisen, og vi måtte ha ID med oss, og selfølgelig hadde jo ingen av oss med det, jeg legger mine viktige ting igjen på rommet når jeg går på stranda, tilfelle noen stjeler lommeboka mi.

Tilbake igjen så stakk jeg opp til Apoteket for å kjøpe Compeed gnagesår plaster og smertelindrene krem til føttene mine. Den jævla Palindromen angriper alle "shoft tissues" på bena og hendene mine etter selve angrepet på ledd, så føttene mine er veldig vonde å tråkke på. Men det hjelper seg nok nå med denne salva.

Å vei tilbake til folktet i solsengene så stoppet jeg ved den italienske iskrem boden, og tok meg 2 kuler sitron is. Det er SÅ NYDELIG med SITRON IS! nom nom nom
Glad og fornøyd med isen min gikk jeg tilbake til Xenia og gutta. Jeg ser Tobias og Xenia hoppe i sjøen, mens Sven ligger å gliser i solsenga si. Han kikker på meg og isen min og jeg spørr han om han har smakt sitron is før. Men siden han ikke hadde det så tilbydde jeg en smak. Han syns det var litt surt, men veldig friskt og jeg sier at det er favoritt isen min. Jeg får bare Sitron is i syden, og jeg bare MÅ ha det når jeg er i nærheten av et sted som selger det, det er så nydelig <3

Etter å ha sittet å skravle og sola oss så tusla vi tilbake til instituttet. Var veldig deilig å kunne gå normalt med Compeed på bena, og uten å måtte hoppe for å klare å gå. Fikk kjøpt meg litt Iste på tilbakeveien. Jeg er ikke sånn i super form, det dårlige benet sliter på kroppen, er tyngre å måtte bruke det enn vanelig. Men det hjelper seg og jeg er ute å går uansett. Det blir nok bra til slutt!

Dubrovnik, Croatia!

Fredag den 10. Aug reiste vi på gruppetur til Dubrovnik i Croatia. En utrolig nydelig by og vi skulle inn i "Gamle Byen" som var dekket av en 25m høy Mur.
Byen ble grunlagt i år 639 og har holdt sin tradisjonelle look selom tiden har gått. Nesten hele byen brant ned en gang, men ble bygget opp igjen på samme vis som tidligere for å beholde den gamle stilen. Når de bygde opp igjen ble det sakt at " de som bygde sine hus i mur ville få lov til å ha brenneri i kjelleren, mens dem som bygde i treverk måtte kjøpe sprit i butikken". Dette ble gjort for å forhindre at branner utviklet seg, som det hadde gjort tidligere.

Jeg hadde gruppert meg med Christi og noen andre damer, og vi begynte å gå nedover hovedgaten. Jeg hadde hjerte litt i halsen, for jeg hadde ingen anelse om at vi skulle inn i gamlebyen, og inn blandt høye murer. Vaneligvis når jeg går inn i sånne turist steder som dette, hvor det er mange selgere som skal dra meg inn i butikker, så går jeg i sjokk. Dette skjer med meg pga noe som skjedde i Tunisia når jeg var 14.
Men til min store glede var det helt anderledes enn andre "gamlebyer" full av turisme som jeg har vært borti før. Greit det var utrolig mange mennesker, men selgerene sto ikke på gaten og dro folk inn, det var en helt annen ro til tross for mengden, som gjorde at jeg raskt slappet av igjen.

Vi satte oss ned på en resturant som mange andre satt på, og vi tenkte at dette ville være en ok plass. Damene bestile øl og vin, mens Christi og jeg bestil Cola Zero. Etter å ha skravlet litt, tatt bilder og drukket, så bestemte vi oss for å ta et kjapt måltid, jeg bestile kylling med nachos chips og salsa. Maten var god, men når vi skulle betale så ble det problemer. Kelneren ville ikke at vi skulle betale hver for oss, men sammen. Og vi sa at nei, vi skal betale hver for oss. Tilslutt gikk han med på det til mange sukk og stønn, og jeg tenkte "herregud, går det ann"??
Jeg betalte sist og han står og prøver å finne ut hva jeg skulle betale, og jeg sier "jeg skal betale 105kuna". (Kuna valutaen som de bruker i Croatia er samme som den norske krona)
Han bladde frem og tilbake også sier han til meg " Servis er ikke inkludert i prisen!"
Jeg bare kikket på han og jeg tror munnen mmin datt, jeg hadde planer om å tipse jeg, men når han står å blir irritert fordi han enda ikke har fått tips og han sier sånn til kunden føre jeg får betalt, så blir jeg meget grim. Jeg tok i mot pengene mine og smalt en femmer på bordet og sa "her har du tipsen fra meg, jeg tipser ikke for alle de andre!".
Utrolig nok hadde han prøvd å lure 2 av de andre damene og tatt dobbel betaling for hun enes Nachos. Sikkert for å sikre seg tips, for vi trodde jo på han. Men hun ene damen gikk tilbake og var mektig irritert og får ordnet opp. Kelneren så ikke blid ut i det hele tatt, men makan til frekk fyr. Christi hadde visst hatt en dårlig opplevelse med han når hun sa ifra hvor dårlig doene så ut, og han hadde sakt at det hadde jo ikke han noe med. Så Christi sa bare at han fikk gå å si ifra til de som hadde noe med det å gjøre da, for sånn kunne det ikke se ut. Jeg var ikke på de doene, og takk for det.

Etter vi hadde spist så gikk vi og kikket i butikker, tok bilder og pratet enda mer. Vi gikk gjennom en buegang og kom ned på kaia. Det var en nydelig liten kai, med Sjømat-resturanter langs murveggen. Rett på innsiden av buegangen sto det en bod med masse rart i, og der fikk jeg se en liten "maske" til å henge på kjøleskapet. Når jeg så den så tenkte jeg med en gang på mamma, og kjøpte den med det samme. Christi hadde også sett seg ut noe fint der, men den var for sjør til å blir fraktet i bagasjen, så hun kjøpte den ikke. Litt synd egentlig, for jeg så at hun virkelig likte det hun så.
Vi fortsatte bortover kaia og glodde på båter, resturanter og fler boder med masse fine ting i. Christi ble sittende fast i en glassmaker bod, hvor det var så mye utrolig fint av glass i og hun ble helt forelsket.
Plutselig hører vi en kjempehøy plystrelyd og halve gjengen snur jeg i retning lyden. Og selvfølgelig så var det gutte gjengen med Bjørnar, Rolf og de andre som plystra på oss. Så vi snudde oss og gruppa opp med dem. De hadde funnet en veldig fin resturant som de skulle spise på litt senere, og lurte på om vi ville være med, og det ville vi selvfølgelig. Når vi gikk tilbake så gikk vi mellom noen nye smågater med butikker, Karin og jeg for inn i en smykke butikk for å glo. Karin fant seg et fint anheng som passet henne så perfekt, mens jeg fant en utrolig fin gave til Marion. Det var jo selfølgelig andre ting enn smykker inni der også, og jeg tror og håper at Marion blir fornøyd.

Etter å ha glodd i "leather store" og andre små turistbutikker, så ble plutselig gjengen borte fra Christi og meg. Vi leta og leta men fant dem ingen steder. Tilslutt ble vi gående å glo i flere butikker, og jeg fant noen nydelige Stearin Kreasjoner til Mamma, og en liten en til megselv. Jeg fant også en "Maske og Bok" butikk, og de hadde så mange nydelige masker, men de var så dyre! Ellers hadde jeg vel kjøpt et par til meg og mamma. Når vi var inni butikken så sier jeg til Christi, "Dette er sånn mamma syndrom, jeg har arvet det av muttern. Noen syns disse er drit fine og andre syns de er creepy". Christi ser litt på maske og så på meg og sier, " jeg heller litt over på creepy siden". Jeg kunne ikke annet enn å flire, og gikk kjappt ut av butikken. Når vi kom ut så traff vi på 3 andre damer, og vi slo følge med dem.

Vi bestemte oss for å sitte på en resturant for å ta en øl, eller i mitt tilfelle Cola Zero, og italiensk is. Isen var så utrolig nydelig, aldri spist en bedre is noen gang så jeg koste livet av meg, selvom ryggen holdt på drepe meg. Etter vi hadde sittet der i en stund å prata og delt litt sladder, så hørte vi stemmene til den andre norske gjengen. De kom ut fra et lite smug, ikke rart at vi ikke fant dem. Vi hadde jo aldri tenkt på å gå inn i det smuget. Men vi hadde det koselig uansett.

På vei tilbake til bussen så gikk vi innom en turist butikk og der fant jeg endelig likør flasker med Dubrovnic, Croatia skrevet på flasken. Så nå blir det endelig likør hylle, med likører fra plasser jeg besøker hjemme i leiligheten.

      

Vinkveld på Taket

Forrige Søndag så hadde vi en vinkveld på taket. Vi spilte kort, skravla og selvfølgelig drakk litt vin. Jeg tok et glass hvitvin og 1 glass med rosa champis. Det skjedde ikke så mye mer enn dette, men det varte i noen timer, og jeg fikk tatt noen fine bilde. Disse legger jeg ut her, så får dere se litt av utsikten og kosen på taken en varm Aug kveld i Montenegro!



















 Xenia og Sven på bildene her, pluss resturanten.
































                               Vinglassene på bordet

                      Utsikten over byen om natten fra taket.




                                                                                                       
 









                                                                                                         

Uke 1 Igalo, Montenegro.

Nå har jeg vært her i Igalo i litt over en uke. Det har vært en uke hvor det både har skjedd ting og vært veldig kjedelig.

Etter bare 4 dager på Senteret så klarte jeg å få Kneet mitt skikkelig ut av ledd, jeg går fortsatt på krykker, men klarer å få til ting innimellom. Iallefall er jeg tilbake på normal behandling igjen, så da er jeg fornøyd. På tirsdagen snek jeg meg ut med Tove og Xenia på shopping.fikk kjøpt noen gode "helse" sandaler, og en David Jones veske. Jeg gav 40euro stk, og nå ligger 40 euro rett under 300kr. Sjekket prisen på samme vesken hjemme i norge, der kostet den litt over 800kr, så jeg er veldig fornøyd. tror det er lenge siden jeg har hatt skikkelig merke, og kvalitetsveske. Skal kjøpe en til i sort, men akkurat nå har jeg bare en i hvit.

Folkene og legene her på senteret er egentlig veldig flinke, men legen jeg har fått forstår ikke hvor stor del fibromyalgien påvirker kroppen og leddgikten min.Hun bare sier: Det hjelper bare fysisk aktivitet, det hjelper bare fysisk aktivitert. Jeg prøvde å få henne til å forstå at JA fysisk aktivitert er selvfølgelig det beste, jeg VIL trene og jeg VIL bli bedre, MEN ryggen min må også få Passiv behandlinging, for å følge med! Når jeg bare gjør fysiske ting, noe jeg er glad i, så stivnet musklene i ryggen min og lager bare bråk, men dette vil ikke den legen forstå. Hun sier bare: Jamen MR provene dine er fine, Jada sier jeg, de er det, for MUSKLER vises ikke sånn på MR.... Hele opplegget rundt ryggen min i fjor høst var en stor kræsj mellom muskler og ledd, og jeg sliter enda med å få Fibromyalgien til å roe seg ned og ikke prøve å ta vare på leddene i ryggen så mye som den gjør nå. Og dette er jo den største grunnen til at jeg er her! Jeg søkte meg ned hit bare forå få hjelp med ryggen. Fysisk aktivitet for å styrke muskler å ledd så kanskje musklene kan gi litt slipp på overbeskyttelsen, men da må jeg også ha den passive behandlingen ellers så er jeg tilbake der jeg var.

Tilslutt ble jeg skikkelig sinna, og fikk endelig tilbake noe av den normal behandlingen. Jeg har endelig nådd frem til fysioterapauten min, som endelig forstår hvor ting ligger etter at jeg gråt mine strie tårer hos henne når legen ikke ville forstå, og ryggen ble forverret. Hun forstår hvor mye dritt fibromyalgien kan ødelegge for noe som vaneligvis ville vært dritbra, og jeg kan endelig slappe av hos henne.

Igår, Fredag. Hadde jeg gjort litt for mye, det var den første dagen med helt normal behandling, både fysisk og passivt. Jeg merket det først da jeg nesten var ferdig og jeg satt å skulle få strøm på ryggen. Når jeg får veldig vondt, så sovner jeg, og under strømbehandlingen så klarte jeg ikke å holde meg våken. Det var veldig unormalt for det var ikke bare sånn deilig døsing. Jeg klarte ikke å holde hodet klart. Jeg vaklet opp til fysioterapauten min som kikket på meg med rykede bryn, jeg trodde jeg hadde klart å sjule det godt nok, men hun så rett gjennom meg. Jeg ville jo så gjerne gjøre mitt beste, siden hun hadde vært så snill og flink med meg frem til nå, men når jeg holdt på å svime av, da satte hun stopp på hele timen.
Jeg begynte å kaldsvette og puste veldig tungt, slet veldig med å holde humør, blikk og egentlig alt på plass. Hun hjalp meg ned til vandunkene så jeg fikk i meg vann, mens hun forhørte seg med en kollega om hva hun skulle gjøre. Jeg vet ikke hvordan jeg så ut, men dame nummer 2 var også veldig bekymret, og jeg ble litt flau. Fysio-damen min fulgte meg helt tilbake til rommet, hvor hun fikk tak i legen og sykepleier. De tok blodtrykk og puls + noen andre ting. Pulsen min var høy, ellers gikk det bra.
De ville at jeg skulle hvile mye i hele går, så jeg fikk lunjs på rommet. Selvom jeg sa ifra at jeg ville spise middag i salen, så kom de med mat til meg, og jeg bad om å få det i resturanten i stedet, orker ikke se så veldig mye av rommet, mer enn jeg trenger, har vært her inne nok allerede.
Under middagen så satte jeg meg ned med Tove, Xenia og Svein. Vi ble enige om å dra ut sammen litt senere den kvelden, sammen med noen andre folk også. Etter å ha sett Xenias geniale Bartender skills i baren, og jeg hadde tatt meg et glass hvitvin, skiftet vi og satte kursen for La Bamba! VI ble sittende å vente på de andre litt, men det tok ikke lang tid føre de kom, og vi gikk på en cafe for å skravle og drikke, mens vi ventet på at clubben skulle åpne. VI satt fra 9 til 12 og skravelt og drakk og hadde det super morro. Selvom jeg var minst i flokken kunne jeg lære de endre gutta noen drikke triks som de ikke visste om, og det gjorde så jeg følte meg litt bedre. Jeg finner Svein veldig sjarmerende, men med 5 års forskjell er jeg nok bare "ei lita jente", selvom han er veldig hyggelig og snill :)
Litt over klokken 12 så gikk vi mot La Bamba, men jeg hadde mistet så mye krefter i bena, så jeg bestemte meg for å dra tilbake. Halveeis strippekveld på La Bamba, og strippeklubb etterpå var ikke helt i min stil denne kvelden, så jeg sa god natt og reiste hjem. Idag har jeg bare ligget og slappet helt av. Vært en daffe dag, kroppen har ikke vært så fornøyd heller, så jeg håper på en god natts søvn, ble ikke mye søvn igår. Dårlig kropp og våken altfor tidlig. Imorgen blir nok bedre ja :)

Stay Tuned ;)

Monternegro Igalo

Da har jeg endelig kommet til Montenegro og fått orden på tingene og rommet. Det er helt nydelig her nede, nesten som å være i Hellas (etter mitt hode). Rommet jeg har fått er helt nyoppusset, stort og veldig behagelig. Hotellet i seg selv er DRIT SVÆRT! Så mye forskjellig behandling man kan få her, alt etter hva som passer din egen kropp og tilstand. Jeg har lege time i morgen så har hatt en fridag idag. Tok meg en lang gåtur langs strandprominaden og alle resturantene og bodene, det var drit varmt men på samme tid veldig deilig. Fant en fin liten Mini Market som jeg får farris å kjeks på, nom nom.

Det er masse hyggelige folk her, og kjekke menn :o Montenegro har veldig kjekke inbyggere, haha. Møtt mange spennende å rare mennesker så langt, og ei dame tar kaka. Jeg måtte dele rom med henne natten føre flyet gikk, og mid på natten våknet jeg opp of skulle sjekke klokka på tlf. Plustselig hørte jeg hu dama begynte å hyle som en gal i den andre senga, og jeg lurte på hva faen det var som gikk av henne. Joda, hun hadde ligget litt våken og svatt av at mobilen plutselig begynte å lyse, og hun trodde det spøket.... Jeg ble helt stum jeg, og klarte å spørre til slutt om det gikk bra med hu. Har sett henne rundt på senteret her idag og hun er en smule merkelig..


Legger ved noen bilder jeg har tatt så langt. Tok med nummeret til noen som skulle selge leiligheter her nede også om noen er interriserte xD Bare si ifra så skal jeg legge ut det bilde også, haha.

Manga?

Idag satte jeg meg ned med tegnesakene mine og begynte å tegne en anime jente, eller manga jente som det heter. Men jeg sier anime for det er det folk flest vet hva er.
Jeg har ikke tegnet skikkelig på 6-7 år nå, bare vært med å tegne noen småting om folk vil ha hjelp til fks tegne forskjellige trær. Jeg er en reser på å tegne Piletre, haha.
Til å ikke tegne på så mange år så ble jeg ganske fornøyd, er deilig å ha hender til å tegne igjen, idag ble jeg faktisk ikke sliten, og det var deilig. Et tegn på at noe i kroppen er på bedringens vei.
Jeg tar med "Den store tegne og male boken" med meg til Montenegro for å trene mer på ting. Jeg lurer på om jeg faktisk får tid til alt jeg vil gjøre der nede i tillegg til å bli bra og gjennomgå behandlingen.
 Men jeg tror vi får noe fritid så jeg får gjort noe :) Gud som jeg gleder meg!