Lenge har jeg slitt med leddgiktaog mye kamp med systemet har det vært oppgjennom årene. Nå ser det ut til å kanskje bli litt bedre, selvom jeg har en rygg som må "repareres".
I sommer fikk jeg nemlig en vridning når jeg var ute å red, og fikk en intens smerte i ryggen. Jeg hang over hesten og fikk kommet meg til et sted som mamma kunne hente meg så min kusine kunne ri Snake hjem igjen.
Jeg prøvde i noen uker for å få dette til å liksom gå over av seg selv, men det skjedde ikke. Da jeg dro til legen trodde de først at jeg hadde brudd i ryggen og sendte meg på MR og tok andre undersøkelser. De fant ikke noe brudd, bare bevis på den sjeve ryggen jeg slet med i ung alder. Denne sjevheten rettet seg mye opp da jeg begynte å ri aktivt, og jeg anbefaler allemed sjev ryggrad at de prøver å ri, for det har hjulpet på meg.
Føre jeg tok MR, hadde jeg ien periode hatt liten til ingen følelse i bena, og jeg ble til slutt sendt til nevrologisk på TSS i Skien. De testa meg for mange ting men fant ikke noe sa dem, men de satte meg på mer smertestillende enn jeg allerede hadde, så er litt usikker om de faktisk fant noe eller ikke. De gav meg beskjed om at dette var muskulært og de kunne ikke hjelpe meg.
Jeg har hele tiden sakt at det er muskulært, mye av dette som skjer med ryggen min, men det får visst ikke folk med seg, tydeligvis.
Etter å ha vært på nevrologisk i 4 dager ble jeg sendt hjem og jeg kontaktet Betanien for å få noe form for muskel avslappende eller lignende så musklene i ryggen kunne slippe taket. Men det kunne jeg se langt etter.
Tiden gikk og jeg ble verre og verre, kunne til slutt ikke borti hesten min engang og jeg er fremdeles sengeliggene dags dato.
På 6måneders sjekken man har når man begynner på nye medisiner, så trygla jeg og bad om å få hjelp til ryggen, få noe form for muskelavslappende for nå begynte ting å gå virkelig galt. Sykesøstra ringte til en lege, men fikk blankt nei. Igjen...
Nå har vi kommet til November og nå klarer ikke lengre musklene i ryggen og bena å holde meg oppe mer. Og jeg har hatt utallige fall. kollapset 14 ganger på 3 av ukene og 6 av disse var ned trappa. På mitt siste fall, klarte jeg ikke gå etterpå og jeg ble hentet med Sykebil og inn på nevrologisk nok en gang.
Når jeg ligger der og ikke kan bevege meg eller kjenne bena mine, så kommer idiot legen fra forrige opphold inn, og hun står på enden av senga og sier: Ja, nå må du nesten opp å gå så vi får sett litt..... HALLO? Er jo en grunn til at jeg ligger stuck der da..
Noen av sykesøstrene på den avdelingen skulle virkelig ikke hatt jobb der. De kommer inn til meg som ikke kan bevege seg eller gå, og skal liksom hjelpe meg å gå på do. Ikke kan de hjelpe meg opp av senga for de må passe på sin egen rygg, og når de gikk vedsiden av meg så gav de etter i armene jeg holdt i for å få støtte.. Det er helt på tryne. Så jeg nekta å være der til slutt og ville overføres til Betanien.
Legen som kom den dagen jeg ble skrevet ut fra Nevrologisk var mye bedre enn hu tidligere og han halp meg med å få meg inn på Betanien så fort som mulig. Jeg måtte være hjemme en uke føre jeg fikk komme dit.
Når jeg kom på betanien så ble det tatt røngten av hender og føtter, og ultralyd av nesten alle ledd. Den eneste so fant noe som fungerte på meg var fysioterapauten, og hun hjalp meg virkelig. Det eneste kjipe var at de midlee hun brukte var redskaper jeg ikke har tilgang til hjemme, og da hjelper det meg lite når jeg skulle være der i bare en uke, enn så lenge. Fysioen brukte: strøm elektroder, varmtvanns basseng, varmepakkning og en massasge maskin. Det er vel og bra at de hjelper.... Men hva skal jeg gjøre når jeg kommer hjem.
Jeg ble utrolig sint og opprørt dagen jeg fikk vite at jeg skulle hjem, for jeg visste ikke hvor lenge jeg skulle bli føre jeg nesten dro hjem. ante ingenting om tidspunkt da jeg ble innlagt.
Jeg satt og gråt mens jeg snakka med legen som tydelig ikke hadde lest journaler eller noe annet, og jeg gav tydelig beskjed om at hvis jeg hadde fått hjelp da jeg bad nesten på mine knær i sommer og høst, så kunne dette utfallet vært unngått. Legen sa bare: Dette vet ikke jeg noe om..
Jeg skulle egentlig reist dagen etter, men jeg var så lei meg at jeg skrev meg selv ut, så ikke vitsen med å ligge en ekstra dag på sykehuset når de ikke kunne gjøre noe mer den dagen, og hva sa de for å prøve å holde meg der: Vi har jo bedre senger for deg.... -_- grrr
Jeg skal tilbake til Betanien idag, Mandag 05.12.11.
Nå skal jeg være her i 2 uker, og jeg håper inderlig de får ting på plass.
Jeg kom netopp på at jegikke har skrevet hva som virkelig var og er galt med ryggen min. Under vridningen i sommer fikk jeg skyvd noen ledd i ryggen ut av spor, og på grunn av smertene så har musklene pakket seg rundt leddene så de ikke kommer på plass igjen. Eneste måte å fikse dette på er å få musklene til å slappe helt av. Det er dette de skal prøve på de neste 2 ukene. Jeg håper det hjelper, vil ikke tilbringe enda en Jul sengeliggende, eller i rullestol for den saks skyld.
Jeg skriver mer når jeg vet mer uner oppholdet. Håper det blir bedre.
